Hva er rettslig inkasso?

Dersom utenrettslig inkasso ikke gir løsning, vurderes muligheten for å drive inn pengene med tvang. Denne prosessen blir vurdert og sendt etter samtykke fra kunde.
Rettslig inkasso betyr at man går til rettsapperatet for å få krevd inn pengene.


// –>
// –>
// –>

Hvordan foregår dette?

1: Ved uenighet kan saken fremmes for Forliksrådet. Klagen fremmes i den kommunen der skyldner holder bor. Ved fremming av klage må det innbetales et rettsgebyr på forhånd til Forliksrådet. Per januar 2009 er beløpet på kr 860,-

2: Utleggsbegjæring
Dersom du har tvangsgrunnlag, kan du fremme en utleggsbegjæring. De vanligste tvangsgrunnlagene er:

Før begjæringen sendes må det sendes et varsel om tvangsfullbyrdelse til skyldner. I varselet skal det henvises til tvangsfullbyrdelseslovens § 4-18. Dette kan unnlates dersom man har en dom som er yngre enn 1 år.

Utleggsbegjæringen sendes til Namsmannen i skyldners kommune som vil avholde en utleggsforretning. Den skal avklare hvorvidt den innklagede har økonomiske midler tilgjengelig. Det kan gis utlegg gjennom pant i fast eiendom, løsøre, aksjer, obligasjoner, motorkjøretøy, immaterielle rettigheter, bankkonto, verdipapirer og lignende. Eventuelt kan det gis utlegg ved tvangstrekk i lønn, sosiale ytelser, statlig støtte og lignende.

De tilgjengelige økonomiske midlene vil bli vurdert opp mot hva man forventer at en person trenger for å leve i Norge. Til å vurdere dette bruker Namsmannen faste satser.

Dersom Namsmannen finner at det ikke er noe å hente, så vil utleggsforretningen bli resultatet  «Intet til utlegg». Da sier Namsmannen i realiteten at det ikke er noen ting å hente hos skyldner.

Dersom du har brukt et inkassobyrå til å sende utleggsbegjæringen, vil de, etter å ha mottatt «Intet til utlegg», legge saken til overvåking. Det betyr at de følger den økonomiske utviklingen til skyldner og starter opp saken igjen dersom økonomien endrer seg positivt.

En avholdt utleggsforretning sikrer kravet mot foreldelse i 10 nye år.

Ved begjæring om utlegg må det innbetales et rettsgebyr på forhånd til Namsmannen. Per januar 2009 er beløpet på kr 1591,-.

3: Konkursbegjæring
Dersom skyldner ikke er i stand til å betale gjelden sin, skal vedkommendes bo tas under konkursbehandling når det begjæres av skyldnerne eller fordringshaver. Ved konkurs stanses driften i selskapet og selskapets verdier blir realisert. For at du skal kunne begjære en næringsdrivende konkurs, må følgende krav oppfylles:

* Kravet må være uomtvistet.
* Det må foreligge insolvens.

For å kunne begjære en næringsdrivende konkurs, starter saken normalt opp ved å varsle skyldner gjennom et konkursvarsel. Det varselet sendes til lensmannen slik at de kan forkynne dette for skyldner. Normalt sett forkynnes konkursvarselet for styreformannen til skyldner. I hans fravær kan konkursvarselet forkynnes for en stedfortredende funksjonær. Du må sende inn et halvt rettsgebyr på forhånd, kr 430,- per januar 2009.

Betalingsfristen i et konkursvarsel er 14 dager.
Dersom kravet ikke betales, sendes en konkursbegjæring til Tingretten. Begjæringen må være Tingsretten i hende innen 28 dager fra forkynnelse.

4: Begjæring om tvangssalg av fast eiendom/løsøre
Før et tvangssalg av fast eiendom/løsøre kan begjæres, må du ha pant i den eiendelen som skal begjæres solgt. Det kan du ha fått via en utleggsbegjæring.

Dersom tvangssalget iverksettes innen 1 år etter at utleggsforretning er avholdt, foreligger det ingen varslingsplikt. For de tilfeller der det går mer enn 1 år før tvangssalg iverksettes, må det sendes et varsel iht. Tvangsfullbyrdelses lovens § 4-18.

Dersom du har avtalt pant kreves det alltid at det sendes et varsel iht. Tvangsfullbyrdelseslovens § 4-18.

Det som er verdt å merke seg her, er at selv om du får dom mot skyldner, så er ikke det ensbetydende med at kravet betales. Det samme gjelder for utleggsbegjæringer. Det å få pant i seg selv gir ikke nødvendigvis noen penger. Ofte vil det pantet du får ikke være realiserbart fordi det er andre som har pant før deg, og panteobjektet ikke har høy nok verdi til å dekke alle kravene. Da vil du være i en situasjon der skyldner er dømt til å betale kravet pluss rettslige omkostninger, men der du, som kreditor, er nødt til å forskuttere på skyldners vegne.
Du bør derfor tenke nøye gjennom om det, økonomisk sett, er verdt å gå rettslig med et krav.

Dersom du har engasjert et inkassobyrå, gjør de denne vurderingen på dine vegne. De benytter seg av de store databasene de har for å beregne sannsynligheten for å få penger hvis rettslig pågang iverksettes. På den måten blir det en kalkulert risiko, og ikke et sjansespill.