Enkeltpersonforetak

Den enkleste og mest vanlige foretaksformen er enkeltpersonforetak. Det er få formelle krav til arbeidsrutiner i et slikt firma og det er lite byråkrati ved etablering. Det er også midre krav til regnskapet.

Mange store selskaper startet en gang som enkeltpersonforetak. Enkeltpersonforetak vil si at eieren (personnummeret) fullt ut er ansvarlig for foretakets drift og gjeld. Ansvaret er ubegrenset og personlig.


// –>
// –>
// –>

Enkeltpersonforetak er personlig ansvarlig for all drift og alle forpliktelser for selskapet. Krav fra kreditorer går direkte på deg som person. Enkeltpersonforetaket har samme økonomi som ditt navn og personnummer. Det vil si at alle dine personlige eiendeler er også selskapets eiendeler. Går enkeltpersonforetaket konkurs går også du som person konkurs.

Det at eieren fullt ut er ansvarlig for foretakets gjeld er en ulempe. Driver du et enkeltpersonforetak kan du heller ikke ansette deg selv og du mister dermed de fleste sosial goder som alle ansatte tar for gitt. Selv om du er den som utfører arbeidet, vil du ikke få status som ansatt i enkeltmannsforetaket.

Goder du mister er:

* Rett til dagpenger ved ved permisjon

* Rett til dagpenger ved arbeidsledighet

* Rett til 100% sykepenger ved sykdom, enkeltpersonforetak mottar kun 65% sykepenger.

* Rett til å motta skattefri etter og videreutdanning fra selskapet.

* Rett til å benytte statens skattefrie satser ved bilgodtgjørelse og reise/diett.

* Ansatte har også rett til minstefradrag som lønnstaker (kr 63 00).

Selv om det er en del ulemper ved enkeltpersonforetak så er fordelen at det er enkelt å administrere, og at det ikke er noe krav om egenkapital ved etablering.

For etablerere som starter i det små kan ofte enkeltpersonforetak være gunstig. Særlig er enkel administrasjon og fraværet av kapitalkrav gunstig. Dersom bedriften vokser kan det derimot være naturlig å vurdere andre selskapsformer.

Ønsker du bedre vilkår enn du får med enkeltpersonforetak så bør du velge NUF eller Aksjeselskap.